Det finnes flere kartleggingsystemer for måling av leseferdighet hos GRS-elever. Vi nevner her IL-basis, Sjøstrandmodellen og Kartlegging av leseferdighet. Disse systemene har det til felles at de måler leseferdighet hos elevene på et tidspunkt og fastlegger dermed nivået til den enkelte. Etter en viss tid for eksempel 6 måneder så måles elevene igjen og en kan avlese elevenes utvikling. Ut fra slik systematisk innhenting av data om elevene, kan skolen vektlegge leseopplæring for de elevene som har behov for det.

Skolen kartlegger alle elevenes leseferdighet en gang for året

For at skolens undervisning i leseopplæring skal samsvare med dataene fra kartleggingen, må skolen ha lagt rutiner for prøving av elevene. Da er et minimumskrav at registrering av leseferdighet blir gjennomført en gang i året. Det forutsettes at opplysningene som innhentes arkiveres i et system på skolen slik at det til enhver tid er mulig for rektor, eleven, lærere og foreldre å kunne finne ut status for leseferdigheten for en bestemt elev.

Skolen følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det.

(De som faller under en grense, 5 – 10 %)

Det kartleggingsverktøyet som skolen har valgt vil vise om noen av elevene ligger så mye etter det som er vanlig for klassetrinnet at de bør få en spesiell oppfølging i lesing.

Eksempelvis vil elever som har en lesehastighet på 50 ord i minuttet i 6. klasse, være en gruppe som trenger ekstra trening for å øke lesehastigheten. For disse elevene er det avgjørende at skolen kjenner godt til hva som kan motivere dem for ekstra lesetrening utenom skoletiden.

Skolen har varierte metodiske kurstilbud og teknologi som settes inn i forhold til de vanskene elevene strir med.

Elever med lese-skrivevansker har behov for at skolen kan ta i bruk ulike opplæringsmetoder i lesing. Vi har erfaring for at svært mange av disse elevene bare har fått leseopplæring etter lydmetoden, mens helordsmetoden eller helhetslesemetoden ikke er forsøkt i opplæringen . En metodikk som har lagt vekt på den kinestetiske og den taktile  sans i innlæringen av lyd/bokstavforbindelsen er heller sjelden å spore når en intervjuer disse elvene som ungdom og voksne. Vi ønsker at skolen vil gjøre seg kjent med VAKT- metodikken eller lignende flermetodisk tilnærming til leseopplæringen.

Kurstilbud skolen bør kunne tilby:

Lyd/bokstav  - boksatv/lyd

Tolydslesing – stavelseslesning (Anna Mikkelsen eller  Maia Witting)

Morfemlesing – rettskrivning

Lesemotivasjonskurs -  fritidslesing for å øke lesehastigheten

Skolens lærere har kompetanse i spesialundervisning for elever med dysleksi.

Kartleggingskompetanse

Multimetodisk kompetanse t.d. VAKT

Vurderingskompetanse