- Skolen er innforstått med at nærmere 10% av  elevene vil  være disponert for eller ha utviklet  lese- og skrivevansker. Av handlingsplanen framgår det når elevene skal kartlegges/testes. Skolen har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene. Skolen kartlegger alle elevenes leseferdighet minst en gang i året. Skolen har en tettere oppfølging av leseutviklingen hos de elevene som har lesevansker og det settes inn tiltak for å avhjelpe disse vanskene.

Kunnskap om dysleksi?

På en dysleksivennlig skole har lærerkollegiet kunnskap om dysleksi. Skolen har kunnskap om den enkelte gjennom kartlegging. Skolen har spesialpedagog som har kunnskap om lese- og skrivevansker eller så har skolen tilgang på spesialpedagogisk bistand. Skolens ledelse setter som et krav til et samlet lærerkollegium at de kan gi elever med dysleksi tilfredsstillende undervisning. Skolen må ha en plan for systematisk kompetanseoppbygging og vedlikehold av kompetanse.

Skolens planarbeid, systematiske arbeid med lese- og skrivevansker, resulterer i at skolens lærere får realkompetanse i undervisning av elever med dysleksi.  Det betyr at elever med lese- og skrivevansker får tilpasset undervising som gir dem muligheter til å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen.

I praksis innebærer dette at når en elev begynner på skolen, så får foreldrene beskjed om at i 2. klasse vil alle elevene bli testet mht lese- og skrivevansker. De elevene som har problemer med lesing og skriving får hjelp som er tilpasset deres spesifikke problemer.

Skolens handlingsplan for lese- og skrivevansker bør drøftes med de tilllitsvalgte, med FAU og med elevrådet. Hensikten med slike drøftinger er å skape en allianse mellom skole, foreldre og elever- en felles holdning som i seg selv blir et tiltak i arbeidet med å skape en dysleksivennlig skole.

Karriereplaner for alle elever

Dysleksiforbundet understreker at karriereplaner for elever med lese- og skrivevansker er viktig. Planene må utformes etter malen for individuelle opplæringsplaner. En karriereplan forutsetter at det settes mål og at det går klart fram hvordan eleven skal nå målet. En karriereplan forutsetter kunnskap både  om elevens sterke sider og om elevens spesifikke vansker.

Det skal gjennomføres elevsamtaler minst to ganger hvert skoleår. Under elevsamtalene skal det samtales om elevens interesser og hvilke utfordringer eleven står overfør dette skoleåret. Det skal settes både langsiktige og kortsiktige mål og det skal framgå hva eleven må gjøre for å nå målene.

Hensikten med samtalene er gjennom dialog mellom elev og lærer å øke elevens innsikt i egen læring og lærerens kunnskap om hvordan eleven opplever egen læringssituasjon.

Hvis eleven ikke opplever mestring eller hvis foreldrene er svært engstelige bør det gjennomføres elevsamtaler 1 gang i måneden. Hyppige systematiske elevsamtaler er et tydelig signal om at skolen tar elevens problemer på alvor og har en klar målsetting om å bidra til å løse problemene.

For elever med vansker kan det være fornuftig å gjennomføre elevsamtaler og lage karriereplaner etter mal fra Individuelle opplæringsplaner(IOP). Disse planene som kun er lovpålagte når eleven har et vedtak om spesialundervisning, er et svært nyttig verktøy både for lærere, elev og foresatte når den brukes til systematisk utprøving av tiltak for å komme fram til undervisning som virker.

På en dysleksivennlig skole utvikles det individuelle læreplaner for elever med lese- og skrivevansker, uavhengig om eleven har vedtak om spesialundervisning eller ikke.