- Har vi noen grunn til å tro at skolefolk vil være interessert i et slikt prosjekt?

- Vi mener ja. Dysleksiforbundet får mange henvendelser fra lærere og PPT ansatte i løpet av året.  De er på jakt etter praktiske råd om hvordan de kan skape en god opplæringssituasjon for elever med lese- og skrivevansker. Prosjekt dysleksivennlig skole vil kunne gi dem den typen kunnskap de etterspør, sier Marianne Grønner.

- Trenger vi prosjektet nå når utdanningsmyndighetene har satt i gang et stort kunnskapsløft?

- Etter vår mening er prosjekt dysleksivennlig skole ekstra viktig i forbindelse med Kunnskapsløftet (iverksettes høsten 2006). Mye av det som presenteres på Kristin Clemets demonstrasjonsskoler vil være i tråd med den kunnskapen vi ønsker å formidle. Men i tillegg vil en dysleksivennlig skole basert på dyslektikeres egne skoleerfaringer få fram brukernes eget syn på hva som skal til å skape gode skoler for elever med dysleksi, sier hun og legger til: Vi mener at hensyntagen til brukerperspektivet er en avgjørende suksessfaktor i arbeidet med  å gi elever med lese- og skrivevansker god undervisning.

Nyttige erfaringer i England

- En ”dysleksivennlig skole” er ikke bare er en god skole for elever med lese- og skrivevansker, men for alle elever. En dysleksivennlig skole kjennetegnes ved at lærerne har kjennskap til og bruker ulike innlæringsmetoder som et tiltak i arbeidet med å sikre elevene utbytte av opplæringen. Akseptering av ulikhet innebærer systematisk fokus på varierte metoder og tiltak, undertstreker Marianne Grønner.

Hva kjennetegner en dysleksivennlig skole?

- En dysleksivennlig skole er en inkluderende skole. Alle i den inkluderende skolen skal ha utbytte av å være der både sosialt og faglig. Det er faglig leder i Dysleksiforbunddet, Trine Aakermann og gen.sekr. Marianne Grønner som på denne måten kommer med utfyllende forklaring på hva som skal til for å kunne si en skole er dysleksivennlig.

De to talspersonene understreker at en inkluderende skole kjennetegnes av godt lederskap og skolen har høye idealer. Det er en skole med nulltoleranse for mobbing og nulltoleranse for manglende læringsutbytte for elevene.

På en god skole klarer personalet å bygge en bro mellom idealer og virkelighet ved å bryte idealene ned til realistiske arbeidsoppgaver for lærere, elever og foresatte, sier Marianne og Trine. De tar for seg en del hovedkriterier som må oppfylles for at en skole skal kunne få betegnelsen dysleksivennlig. På de følgende sider omtaler vi i alt seks slike hovedkriterier.